naken

venter

Du ble omsider med ut. Ut og vise oss fram. Møte noen mennesker. Noen nye impulser vi så sårt trenger. Seint ute i taxi på slafseføre. Andre lørdag på rad - samme mørke sted.
Tequilas! Kjapt. Få en buzz. Vi møter igjen jenta jeg fikk lov å pule, men du syns ikke jeg bør, og jeg vet ikke, vet ikke helt hvor jeg har deg, hva du vil, mens du følger en skapning du har møtt på nettet, dere sitter ved et bord. Jeg er ute og undrer i sigarettrøyken og hun forteller hvor kåt hun er og forsøker å kysse meg, jeg lar henne, litt, fordi hun klår etter meg, liker meg, og klemmer. Så godt å bli begjært, tenker jeg og skulle ønske du kom etter meg.

Nå venter jeg. Det er deg jeg vil pule, fordi da er det å elske, fordi det er deg jeg elsker. Du så meg litt på avstand i natt. Nystelt, ren, sortkledd med stylet hår. Jeg følte meg litt glemt, du hadde truffet et nytt koselig menneske som deler noe av din fortid. Glemte meg litt, tenkte jeg. Men du kikket visst litt på meg iblant, for du sa etter en stund at idag ble det kanskje noe på meg. Pule? Elske? Skeptisk. Men endelig alene fortalte du at lysten kom lettere når du så meg litt på avstand. Attraktiv, tagbar.

Så jeg venter. Kanskje ikke så smart, men vil la deg ta initiativ. Hvis jeg gjør tilnærminger er det bare mas.

Jeg elsker deg så mye. Savnet er så stort.
Så jeg venter.

derfor blottlegger vi vårt turbulente forhold

Samuel Johnson uttalte en gang at "Kjærlighet er bare én av mange følelser".
Da heier jeg heller på vår egne Ludvig Holberg, som mente at kjærlighet var en pasjon som overgikk alle andre pasjoner. For jeg tar vel neppe for hardt i om jeg tilegner nettopp kjærligheten æren for menneskehetens fortsatte eksistens? Jeg tør hevde belegg for å påstå at ingen annen følelse noen gang har opptatt menneskene mer. Og at ingen annen følelse i samme grad som kjærlighet har inspirert til uttrykksbehov - og stor litteratur.

Vi, et helt vanlig kjærestepar - uten faglig ekspertise eller intellektuell tyngde - ønsker bare å formidle så mange aspekter ved vår kjærlighet som mulig; fra vårt første, romantiske og perfekte møte, til blandede minner og til og med smertefulle tilbakeblikk mange år senere. Vi kommer til å fortelle om det som var, det som ikke var, det som aldri ble - men selvfølgelig også om alt vi fikk og fortsatt får. Hver dag er en utfordring, og det er hvordan vi takler disse utfordringene som kommer til å få mest spalteplass på bloggen vår. Vår kjærlighet er et drama av individualisme og fellesskap, av helhet og uenighet. Men vi tror på vår kjærlighet! Kanskje er det vårt livs største feil, gudene vet vi utsetter oss selv for mye lidelse, men vi har ikke egentlig mye til valg: Vi elsker hverandre! Som jeg allerede har sagt, kjærlighet er en følelse så kraftig; du kan ikke bare ignorere den slik du kan hoppe over et måltid selv om sulten gnager i tarmene dine. Den hører ikke på fornuft, og er ikke åpen for fri vilje. Jeg tror vi var skjebnebestemt. At det alltid var en mening med at vi skulle møtes. For å støtte hverandre, og for å bære hverandres byrder..

Den kjærligheten som aldri ble mer enn en drøm er kanskje den varigste - men vi foretrekker likevel å leve livet i våken tilstand. Mye vanskeligere, men så ubeskrivelig mye morsommere også!

Alle mennesker kjenner til kjærlighet, alle har et eller annet forhold til den. Det er følgelig svært usannsynlig om du ikke gjennom å lese våre historier vil føle gjenkjennelse av egne opplevelser og erfaringer.
For ved å skildre vår egen kjærlighets lykke og ulykke, skildrer vi antageligvis også din...